stianeriksen

Larionov under en konsert i januar 2014

Av og til oppdager man en stemme som har dette udefinerbare, en stemme som gjør “et eller annet” med deg når du hører vedkommende synge….. Leonid Larionov har en slik stemme – jeg har kalt den flytende fløyel i et forsøk på å beskrive hvilken virkning denne stemmen har på meg. Det blir ofte sagt om operasangere at han eller hun har en stemme som treffer deg midt i hjertet, bl.a. ble Birgit Nilssons stemme en gang sammenlignet med en laserstråle…

Leonid fremstår for meg på en annen måte – stemmen hans er som et teppe som draperer seg rundt meg, jeg føler meg innpakket i bare vellyd når denne mannen synger!

Samme følelsen hadde sopranen Maud Hurum da hun hørte ham første gangen. Med sine over 30 aktive år som utøvende kunstner og ca. 20 roller på reportoaret, så har Maud både sett, hørt og sunget med mange dyktige kunstnere, og hun lar seg kanskje ikke alltid imponere av hva hun hører. I  Leonids tilfelle ble Maud Hurum fullstendig satt ut, og for å sitere henne: “- Hadde ikke håret mitt vært satt opp, hadde det stått rett opp! Det var rett og slett hårreisende vakkert, som en åpenbaring fra et annet sted….” God attest, spør du meg!

Leonid Larionov & Maud Hurum i 2011

Jeg har hatt gleden av å se og høre Leonid ved flere anledninger, og det han har gjort har alltid vært solid gjennomført, nydelig sunget og med en formidlingsevne som gjør at uansett språk eller setting, så når han frem til samtlige i publikum.

Gårsdagens recital-konsert var intet unntak: med Per Arne Frantzen ved flygelet ga han oss en time med et vakkert og variert program. Han åpnet med kardinal Brogni’s arie “Si la rigueur et la vengeance” fra Halevy’s opera “La Juive”, et perfekt eksempel på hvor vakkert en bass-arie kan fremføres!

Per Arne Frantzen og Leonid under konserten 15. januar 2014

Deretter kom Brahms’ “Vier geernste Gesänge” – også nydelig fremført, og for meg var særlig “Ich wandte mich, und sahe an” et høydepunkt. Disse sangene blir fremført så altfor sjelden, men når de får liv gjennom Larionovs fyldige bass er det klart at disse har en helt naturlig plass i hans konserter fremover!

Han avsluttet konserten på sitt morsmål, med Modest Mussorgsky’s “Songs and Dances of Death”, dramatisk fremført og med stor innlevelse, det er tydelig at Leonid trives med å synge russisk!

Neste uke er jeg innvilget audiens hjemme hos Leonid Larionov for et intervju, som vil bli publisert her. Det skal bli spennende å lære mer om mannen bak stemmen, få et innblikk i hvordan han jobber med rollene, hva som har fått han til å bosette seg i lille Norge og ikke minst noen andre spennende sider ved ham…..

Så bare kikk innom igjen i løpet av de neste ukene – og bli bedre kjent med Norges nye “up & coming” stjerne-bass!

Leonid Larionov og Maria Bordas etter en konsert i 2011