Hadeland Kultursal byr på musikalsk fyrverkeri!

1 Comment

Det er all grunn til å gratulere Gran Kommune med en flott ny kultursal! Og det er enda større grunn til å gratulere alle involverte i denne ukens forestilling, “Hadeland Janitsjar presenterer: Norsk Musikal 2013“! Det ble satt ny rekord ved salg av billetter til premieren, og det settes opp en ekstra forestilling søndag 27.1. for å dekke etterspørselen. Med god grunn – dette er en fantastisk forestilling med høyt nivå på samtlige medvirkende kunstnere!

Vel verdt å få med seg!(foto: Hadeland.net)

Vel verdt å få med seg!
(foto: Hadeland.net)

Prosjektgruppa har satt sammen en forestilling bestående av utdrag fra seks norske musikaler: “Trost i taklampa”, “Sofies Verden”, “Frendelaus”, “Ungen”, “Bør Børson Jr.” og “Which Witch”. Hadeland Janitsjar, under eminent ledelse av Espen Aslaksen, gjør en glimrende innsats og det samme kan sies om samtlige av solistene – som alle har en lokal tilknytning til Hadelandsdistriktet, med unntak av Paul Ottar Haga. Regissør Arnulf Haga har all grunn til å være stolt av resultatet, og han er en heldig mann som har hatt muligheten til å boltre seg med så mange talentfulle utøvere!

Samspillet mellom de ulike utøverene flyter godt, og de byr på både flott sang, komisk talent og sjarm og utstråling i fleng. Forestillingen presterer også å skape en umerkelig overgang fra den ene musikalske settingen til den neste, uten pinlige pauser og det gjøres helt uten sceneskifte og noen form for kulisser. Godt gjort, tatt i betraktning at i løpet av de to timene forestillingen pågår, blir vi tatt med fra fabrikkjentene ved Akerselva i Egil Monn-Iversen/Harald Tusberg’s “Ungen”, via nyere norske musikaler som Gisle Kverndokk’s “Sofies Verden” og “Frendeløs” til landsbygda fremstilt i Prøysen’s “Trost i taklampa” (den eldste av musikalene her…). Avbrutt av en intens hekseprosess i Dollie de Luxe’ egen musikcal “Which Witch” underveis, avsluttes forestillingen med utdrag fra “Bør Børson Jr.”

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Den meste etablerte av de medvirkende er Paul Ottar Haga, kjent fra en lang rekke teater- og filmroller, og som for Hadelendingene er kjent fra bl.a. “Bronsebukkene”. Men selv om de andre medvirkende ikke er like kjente, så er dette langt fra noen amatørforestilling og Paul Ottar så ut til å trives på scenen gjennom hele forestillingen – der hans høydepunkt utvilsomt er en akkurat passe slesk og amorøs Bør Børson.

Jeg storkoste meg under gårsdagens forestilling, ikke minst fordi at musikk, sang og dans var på et meget høyt nivå – og at de små feilene som avisen Hadeland omtaler i dagens utgave (basert på onsdagens generalprøve) var borte vekk i går. Et par av de medvirkende skal alikevel få personlig ros – for det er det all grunn til å gi dem!

Kristoffer Grua Pedersen - med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

Kristoffer Grua Pedersen – med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

 Kristoffer Grua Pedersen er et av de nye talentene som er med på å løfte forestillingen. Jeg har tidligere hatt gleden av å se ham live – da i samspill med med-studenter fra Solbakken Folkehøgskole. Han utmerket seg allerede den gangen, selv uten mulighet for noen stor soloprestasjon. Det gleder meg derfor å se at han har utviklet sitt daværende (store) potensiale til det han kunne skilte med i går – ikke minst i utdraget fra “Frendelaus”. Han har evnen til å balansere mimikk, bevegelse og kroppspråk og kombinert med flott sangstemme har han derfor alle muligheter for å lykkes videre fremover!

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge L. Throndsen har i likhet med Haga deltatt i “Bronsebukkene”. Han er for meg et helt nytt bekjentskap, men det blir nok ikke siste gangen jeg kan glede meg over ham! I tillegg til god stemme, så besitter han et stort komisk talent. Under gårsdagens forestilling var det han som frembrakte de største lattersalvene, både som Teodor (den rareste av “Snekkersvekara” til Prøysen) og som en skakk og sjanglende Harry i “Harrys Basseralle” fra “Frendelaus”. Begge disse figurene kan lett overspilles og dermed bli parodiske, men akkurat den fella går ikke Lars Helge i – han er “spot on” i begge rollene!

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling - foto: Hadeland.net)

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling – foto: Hadeland.net)

Sekvensen fra “Which Witch” var gårsdagens mest imponerende – og her fikk Tore Velsand Skogstad (omtalt som “lokal veteran” i programmet) vist hva han er god for (og det er ikke lite!!) i gnistrende samspill med Gunda Marie Bruce. For meg var dette første gangen jeg hørte Skogstad – og jeg hører gjerne mer! Duetten “Du er mitt liv” der Skogstad og Bruce utfyller hverandre perfekt gjorde at mitt forventningsnivå steg betraktelig. Og de skuffer ikke i neste nummer – “Bøddelsangen” – tvert om! Dette nummeret alene var for meg verdt hele billettprisen i går, da de sammen skapte en magisk øyeblikk som jeg sjelden har sett maken til.

Skogstad viser at han er en vokalkunstner av første klasse – med en stemmeprakt og innlevelse som langt overgikk hva jeg hadde trodd jeg kunne få servert. Det er bare å håpe at Tore Velsand Skogstad blir kjent langt utover Hadeland’s grennser – for det fortjener både han og alle potensielle tilhørere!

Gunda Marie Bruce - hun er norsk opera's fremtid! (Foto: MySpace.com)

Gunda Marie Bruce – hun er norsk opera’s fremtid! (Foto: MySpace.com)

Så er det Gunda da…. Mens Skogstad synger for livet bak henne (i “Bøddelsangen”) spiller hun rollen som den vettskremte Maria Vittoria som skal brennes på bålet. Dette nummeret krever ikke noe annet av henne enn at hun skal stirre forstenet ut i det fjerne, noe som også lett kunne blitt en parodi…. Dette unngår Gunda ved å bruke et akkurat passe tilmålt minimum av mimikk, på en måte jeg ikke har sett siden de store stumfilmstjernene utøvet den samme kunsten! Med et bitte lite, nesten umerkelig rykk i et øye, en halv milimeters forflytning av munnviken, måten fingrene holdes på… Dette er STOR dramatikk utført på en nesten umerkelig måte. Dette var kanskje ikke synlig for de bakerst i salen- men for oss på første rad var det synlig og vi kunne formelig kjenne hvordan Gunda (i rollen) vibrerte av indre skrekk over sin kommende skjebne.

Gunda Marie Bruce er en av våre nye operasangere – fremdeles ikke utlært, men med et stort talent som hele tiden utvikles. Med bakgrunn fra Opearhögskolan i Stockholm, Barrat Due og Norges Musikkhøgskole har hun den formelle kompetansen godt i boks. Og hun har hatt gode lærere – både teknisk og vokalt er hun et funn! Jeg har hatt gleden av å se og høre henne live ved flere anledninger, og hun skuffet ikke i går heller! “Which Witch” er kanskje lite krevende for en sanger av Gunda’s kaliber, men hun ga alt i dette segmentet og så i tillegg ut til å trives som korist i alle de øvrige innslagene.

Det var noen i pausen som bemerket at “hun kan bli den nye Sarah Brightman”. Det håper jeg for all del ikke at hun har tenkt å bli. Sarah Brightman er en unik artist med sin kombinasjon av ulike musikalske elementer og muligheten til å synge både med sopranstemme og “popstemme”. At hun derfor på plate har taklet alt fra måne-arien fra “Rusalka” til elektro-disco (“I lost my heart to a Starship Trooper”) gjør henne til en spennende sanger – men hun har aldri sunget en ren operarolle eller noensinne opptrådt uten mikrofon.

Gunda Marie Bruce sang rollen som Constance i “Dialogues des Carmelites” i sommer, der hun ved siden av veteran Toril Carlsen var den som løftet hele forestillingen (en rolle Brightman aldri kunne ha sunget!) Dette til tross for at Hilde Bruce, Gunda’s mor – betrodde meg at Gunda egentlig ikke liker å synge fransk… For å snu det hele rundt; jeg har derimot hørt Gunda i duett med Kjetil Støa fremføre Brightman’s “Time to say goodbye/Con te partio” i konsert med et annet orkester tidligere – det var absolutt vakkert!!

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa - fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa – fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Kanskje er det mer nærliggende å trekke paralleller til Sverige og Elisabeth Söderström – en sopran som (i likhet med Gunda) var kjent for varm stemmeklang, vokal presisjon og det at hun aldri, noengang hørtes skarp og anstrengt ut selv i de høyeste tonene. At Gunda nå er på vei til Bergen for å spille i Janacek’s “The Cunning little Vixen” er i så måte interessant – Söderström var kanskje den fremste tolkeren av Janacek’s operaheltinner! Gunda skal riktignok ha en av de mindre rollene (som hun selv sa etter gårsdagens forestilling: “Jeg skal jo bare spille en høne”, uten noen form for tilgjort beskjedenhet), men jeg er ikke i tvil om at hun vil sette sitt preg på den rollen også!

Gunda skal også ha ros for at hun er med på å folkeliggjøre opera. Ved å kombinere musikal og opera når hun ut til et bredere publikum og sørger helt egenhendig for å bryte ned noe av myten om at opera er vanskelig å skjønne, det er “bare skrik og hyl” og en sær kunstform som kun noen få setter pris på. Men at hennes fremtid ligger innen operafaget er det ingen tvil om – det beviste hun også i går i solopartiene sine. Samtidig er hun god på ensemble-spill og stakk seg ikke ut på noen måte i de andre numrene der hun medvirket i bakgrunnen.

Alt i alt var gårsdagens forestilling en skikkelig musikalsk fyrverkeri, og det er bare å håpe at de resterende forestillingene også er utsolgt. Dette er vel verdt å få med seg!

Toni Arden – A hidden treasure re-discovered

9 Comments

Incredibly enough – Toni Arden was one singer who had somehow slipped under my musical radar for a long time. It wasn’t until Jasmine Records put together a Box Set of her music that I discovered her. After all, Jasmine had collected 54 songs by this singer, which immediately alerted me to find out more; here was a singer who obviously had done quite a lot of recording! And as I found out later on, those 54 tracks were just the tip of the iceberg!

A publicity photo of the young Toni Arden at the start of her career

A publicity photo of the young Toni Arden at the start of her career

Diving into her music, I discovered a very versatile singer, who started out in the late 1940’s – and who had kept on recording into the 1980’s. A wonderful singer with a very good voice, doing a wide range of different material – I very soon found I had a new musical favorite! Even though she mostly worked in the so-called rock ‘n’ roll area – Toni is very much a classic pop singer, but never afraid to take on a musical challenge outside of the great American songbook.

Toni Arden was born February 15, 1924 as Antoinette Ardizzone and died at her home in lake Worth, Florida on May 29, 2012, at the age of 88.

Arden started out as a big band singer in the 1940s, singing with Al Trace, Joe Reichman, Ray Bloch and Shep Fields. She started recording as a soloist in 1946 for the minor label National Records. 

Toni was featured with Al Trace's band in the mid 40's, so here's your chance to hear her beginnings!

Toni was featured with Al Trace’s band in the mid 40’s, so here’s your chance to hear her beginnings!

She then signed her first solo recording contract with a major record label, Columbia Records, in 1949. On this label she had several hits including “I Can Dream, Can’t I?” (which reached #7 on the Billboard charts), “Too Young” (which reached #15), “Kiss of Fire” (which reached #14) and “I’m Yours” (which reached #24).

A great album from the mid 1950's, available on CD and as download

A great album from the mid 1950’s, available on CD and as download

In the mid-1950s she moved to Decca Records, where her only million-seller was “Padre” in 1958. LPs on Decca included “Miss Toni Arden,” “Besame!”, “Sing a Song of Italy” and “Italian Gold.”

One of her earliest records was an English language version of Josephine Baker’s hit song of the 1930’s, “J’ai deux d’amours” – called “Two loves have I” in Toni’s version. She has an amazing ability to adapt her voice to the different material she sings, from smooth and silky on ballads, to an almost operatic vocal on her fabulous version of “Come back to Sorrento”. Her cover of Skeeter Davis’ 1953 no. 1 hit “I forgot more than you’ll ever know” gets the Toni make-over in such a way, you’d think the song was written for her! She glides through pop songs and foxtrots as if  dancing on a cloud, yet she injects so much latin “fuego” into her Spanish records – she comes off as a very tough competitor to Lola Flores, Concha Piquer, Marife De Triana and Juanita Reina!

She might not look like a typical Spanish senorita, but she sure does sound like one!

She might not look like a typical Spanish senorita, but she sure does sound like one!

Toni Arden may also be the only caucasian singer who have really understood the difference between latin music and Italian music. The former is all about temperament and fire, the latter is all about emotions and keeping the embers just glowing. The proof of this is obvious when you compare Toni’s “Besame!” album with her albums of Italian songs!

Another great album; On this Toni simply glows - the Italian way!

Another great album; On this Toni simply glows – the Italian way!

In addition to making records, Toni was also a busy night-club act across the USA appearing in such venues as New York’s “La Vie En Rose” and “Copacabana”. She was also a regular guest on many popular television programmes like “The Ed Sullivan Show”, “The Dinah Shore Show”, and “The Bing Crosby Show”. She even appeared in a couple of movies – usually in singing guest spots. No matter what she did, she was the utmost professional – and earned rave compliments from both Frank Sinatra and Vic Damone for her singing and versatility.

Another Italian album, this one dating from 1963

Another Italian album, this one dating from 1963

She slowly eased into more contemporary pop music and some early rock ‘n’ roll in the late 50’s/early 60’s, including a duet with her brother Jan Arden titled “Blow out the candle”. But like most other classic pop singer she was left in the shade during the 1960’s…. But as a night club attraction and supper club headliner she was still much in demand – and always displaying versatility, vivacity and that great voice!

1973 LP

As late as 1973, Toni poured some of her “Tender Loving Care” on her listeners…

After her stint with Decca, she recorded for both RCA Victor and Mercury Records. Her last album “My World is You” came out 1981 and  features songs solely written by Gladys Shelley.

Her last album! Recorded 1981, Toni does the songs of Gladys Shelley....

Her last album! Recorded 1981, Toni does the songs of Gladys Shelley….

Thanks to re-issue labels like Jasmine and Sepia Records, most of Toni Arden’s music is once again available – and she definitely should be re-discovered by music lovers everywhere! She is a truly wonderful singer, whose passing away last year barely got a mention in the papers…. That’s a pity – because her talent succeeds her reputation by far!

Happy New Year – and my first 365 days on this site!

Leave a comment

I hope 2013 has been off to a good start for all of you!

I suddenly realized that today it’s been exactly one year since I created this blog, and during that year you’ve been treated to my very personal views on a lot of different musical topics, a diverse group of singers – and a couple of other subjects squeezed in between!

So, what to expect next? Well, during 2012 we lost some well-known artists; Whitney Houston and Donna Summer are those everyone remembers…

Therefore I will look into the music and career of a great singer whom I’m sure a lot of people don’t remember these days; the great Toni Arden! She passed away in May last year at the age of 88.

A very fitting title! Toni Arden was an incredibly exciting and very versatile singer!

A very fitting title! Toni Arden was an incredibly exciting and very versatile singer!

Toni Arden was born in 1924, her birth name Antoinette Ardizzone conjures up images of both France and Italy, and she later recorded in both languages. Starting out in the late 1940’s, Miss Arden was yet another traditional pop singer – but she had her very own personal way of making every song she sang totally unique!

Miss Arden; elegant and stylish even in her later years...

Miss Arden; elegant and stylish even in her later years…

April 2013 will mark the 100th anniversary of the birth of another great singer – Frances Langford! She was maybe the most versatile of all the girl singers who appeared on the scene during the 1930’s.

Frances was a recording star, a radio star, a movie actress and one of the biggest attractions of the 30’s and 40’s! During WWII she endlessly entertained soldiers both in the US and abroad, and she is fondly remembered even to this day for her efforts during the war.

An autographed photo from the 1940's of (a dark haired) Frances Langford

An autographed photo from the 1940’s of (a dark haired) Frances Langford

Thanks to labels like Jasmin and Flare – most of Miss Langfords recordings are now once again available – and they show a truly versatile singer doing an incredible amount of great music! She made her last studio recordings in the late 1960’s, but lived to the age of 92 – she died in 2005.

Frances Langford in the early 200's. Approaching her 90th birthday, she was still a sweetheart!

Frances Langford in the early 2000’s. Approaching her 90th birthday, she was still a sweetheart!

A closer look into the music and careers of both these singers will be posted in the near future! So stay with me this year as well!

%d bloggers like this: