Gunda-Marie Bruce – Uten “passion” blir det kjedelig!

1 Comment

Det er kokende varmt i Oslo da jeg ankommer operaen denne torsdagsettermiddagen , for å intervjue en flott representant for norsk operas fremtid, den lyriske sopranen Gunda-Marie Bruce. Jeg sitter og venter i foajeen og prøver å komme til hektene etter “heteangrepet” der ute, og forventer vel egentlig at Gunda skal være like svett og andpusten som jeg – etter en lang dag med prøver. Da hun skrider inn i foajeen, iført en nydelig rød kjole og høye røde lakksko, bærer hun slett ikke preg av å ha øvet hele dagen – men ser duggfrisk og opplagt ut. Hun er like strålende blid som alltid, og da kollega Eli Kristin Hanssveen gir henne kompliment for kjolen sier hun “åh, det var bare noe jeg dro ut av skapet i full fart” etterfulgt av en trillende latter og en kommentar om at “- det er vel det jeg skal svare..?? Jeg må rett og slett øve meg i å bli mer “diva”!

Begrepet “diva” blir ofte brukt om mer eller mindre kjente syngedamer i forbindelse med dårlig oppførsel og skyhøye og urimelige krav om et eller annet…. Den egentlige betydningen, “gudommelig” oppsto i Italia og ble brukt om store sangerinner og skuespillere med stjernestatus og enestående talent. Så derfor Gunda, bare bli diva du – talentet er der allerede og stjernestatus er for deg på ingen måte uoppnåelig!

Jeg har hatt gleden av å se og høre Gunda på scenen i mange ulike sammenhenger, og jeg har alltid opplevd en artist med total fokus på det hun synger, samt en glimrende måte å formidle dette på. I dag vil jeg bli litt mer kjent med kvinnen bak stemmen, og få et nærmere innblikk i hvem hun er, hvordan hun jobber og hva som er grunnen til at hun har valgt opera som yrke….

Gunda i vakre omgivelser på Drottningholm Slott i 2010 (Foto fra Gunda's private samling)

Gunda i vakre omgivelser på Drottningholm Slott i 2010 (Foto: Fra Gunda’s private samling)

Du er født på slutten av 1970-tallet, og var 14-15 år i 1993 – da ville alle musikkinteresserte fjortiser bli Madonna – men du ville bli Mirella Freni??

– Jeg hørte veldig mye på Sissel Kyrkjebø, og fant etter hvert ut at jeg kunne imitere henne og synge hennes sanger. Men det var først på videregående at jeg for alvor ble veldig musikkinteressert. Min interesse for klassisk sang ble nok først og fremst vekket av en bekjent av mamma, som ga meg opera-CDer til jul og bursdager – og jeg etter hvert fant ut at jeg likte det veldig godt. Både Barbara Bonney og kanskje særlig Kiri Te Kanawa var med på å øke min interesse for opera. Jeg hadde vært innom litt forskjellige fag og studieretninger før jeg fant ut at det var sangen jeg ville satse på. Faren min, som døde veldig ung, hadde en flott sangstemme og sang mye, og det hendte naboene spurte hvilken plate vi nettopp hadde spilt. Så jeg er kanskje litt arvelig belastet også. Etter hvert kunne jeg bli rørt til tårer av opera, og jeg skjønte etter hvert at det var dette jeg ville satse på. Og Mirella Freni ble også en av mine favoritter etter hvert!

Du har nevnt en gang tidligere at en trist og tragisk oppvekst har vært en medvirkende årsak til at du satset på musikken, nettopp fordi sang og musikk var din trøst når livet ikke var helt snill med lille Gunda. Er det noe med oppveksten din som har gitt deg en ballast som er nyttig å ta med seg inn i operaens verden?

– Jeg leste et eller annet sted at det ofte er en sammenheng i at de som har mistet en eller begge foreldrene tidlig, ofte velger en kunstnerisk utdannelse. Jeg følte meg ofte alene, og hadde ingen nære som backet meg opp. Jeg husker jeg synes det var sårt med alle medstudentene som kunne ringe til pappa når det var noe – jeg hadde ikke den muligheten. Jeg var i mange år ganske selv-saboterende, hadde dårlig selvtillit, tenkte ofte at “vet ikke om jeg klarer dette” osv. Nå har jeg fått opparbeidet selvtilliten, og får gode tilbakemeldinger på det jeg gjør, og sånt varmer. Jeg har i tillegg til pappa mistet mange av mine kjære, og også nære venninner. Mine egne opplevelser av sorg er noe jeg kan bruke i sangen. Jeg har veldig lite teatertrening, men jeg kan kanalisere mine egne erfaringer inn i det jeg skal fremføre. Jeg har mere fundament nå, og det gjør kunsten mere levende – med litt mer dybde. Man skal fortelle en historie gjennom sangen, det er ikke nok at det bare klinger pent. Det finnes mange teknisk perfekte sangere, men som er fullstendig ribbet for innlevelse. Uten “passion” blir det kjedelig!

Gunda på scenen som Adele i "Flaggermusen" (Foto: Fra Gunda's private samling)

Gunda på scenen som Adele i “Flaggermusen”
(Foto: Fra Gunda’s private samling)

Talentet for å synge har jo vært der tidlig, og det skal utvikles. Du har hatt gode lærere, du har studert ved både Barratt Dues Musikkinstitutt og Operahögskolan i Stockholm. Du har også hatt undervisning med Anne Nyborg, og flere sommer-sesonger hos Lidal North. Dette må da være veldig hardt og krevende?

– Ja, selvfølgelig er det det. Men jo mer utdanning og bakgrunn en har, desto mer lærer man jo. Alle mine lærere har vært fantastiske på hver sin måte, og alle har tilført meg nye impulser og gjort meg bedre i stand til å bli en god sanger. Anne Nyborg er en kjempespennende lærer å jobbe med, hun er krevende – men det gir resultater. Og somrene som student hos Lidal North ville jeg ikke vært foruten! Det er utrolig lærerikt, morsomt, spennende og vi er en helt fantastisk gjeng her i år!

Du er en lyrisk sopran – og dermed i samme kategori som Victoria de los Angeles, Elisabeth Schwarzkopf, Montserrat Caballe, Renee Fleming, Teresa Stratas, Angela Gheorgiu, Anna Netrebko, Kiri Te Kanawa og Lucia Popp. Du følger i noen veldig store fotspor her…?

– Av de du nevner der, så er vel Lucia Popp den som er mest nærliggende å sammenligne meg med stemmemessig, i og med at vi begge er lette, lyriske sopraner. Lucia Popp gjorde også veldig mye forskjellig, ikke bare store operaroller. Elisabeth Schwarzkopf er også en som jeg beundrer veldig, hun var en fantastisk sanger med en utrolig nydelig stemme. Alle de navnene du nevner der, er jo virkelig store kunstnere og det er jo lov å håpe at jeg på et eller annet tidspunkt kan nærme meg en eller flere av dem…

Kiri Te Kanawa (som du jo har møtt) er kjent for et variert reportoar – alt fra opera og oriatorier, til Gershwin, Cole Porter og folkesanger fra Maoriene på New Zealand. Er allsidighet en styrke som nå blir satt pris på blant opersangere (i motsetning til tidligere tider da det ble ansett som helligbrøde å synge noe som helst annet!)?

– Hver ny ting er spennende! Jeg vil veldig gjerne gjøre mere kirkemusikk for eksempel, og Händels “Messias” er noe jeg har kjempelyst til å gjøre! I det siste har jeg gjort en del sånne morsomme “heisann-hoppsan” saker, men jeg liker å synge triste ting også – noe som kan røre både publikum og meg. Så, ja – det å være allsidig er en styrke.

Variasjon er vel et stikkord for deg; du har sunget alt fra salmer og julesanger, du synger i brylluper og kirker og har opptrådt på såpass ulike steder som foran den svenske Kongefamilien på Det Kungliga Slott til langt uti skauen på Jevnaker som Mor Sol i “Bronsebukkene” nå i sommer. Du har det ikke akkurat kjedelig?

– Å gjøre noe nytt, komme på nye steder, jobbe med nye mennesker – det er jo nettopp det som gjør det så spennende å drive med akkurat det jeg gjør!

Gunda som Mor Sol i "Bronsebukkene" i 2013

Gunda som Mor Sol i “Bronsebukkene” i 2013 (Foto: Fra Gunda’s private samling)

En ting er at stemmen må være på plass. Men så skal det jobbes med alt det tekniske i tillegg. Brystklang, halsklang, hodeklang, pusteteknikk og hva det nå heter. Under prøvene synger du samme strofe 100 ganger for at den skal bli perfekt. Du skal skjønne hva teksten handler om, kanskje på et helt fremmed språk… Du stappes inn i ubekvemme kostymer, parykker som gnager, sko som klemmer – og enda klarer du å oppvise en smittende entusiasme i alt du gjør. Har du aldri hatt lyst til å bli advokat-sekretær istedenfor?

– Ha ha – ja, det er beinhard jobbing det vi driver med! Men gleden over å få stå på scenen og drive med det jeg liker aller best overskygger jo alt det der. Og jeg vil jo gjerne være best mulig uansett hvilke roller eller hvilket materiale jeg skal synge. Jeg er ikke på noen måte utlært, langt derifra – og stiller opp på alle prøver med glede. Og gode tilbakemeldinger fra publikum gjør at det er verdt det!

Tidligere var operasangere ofte noen ganske digre “dundrer”, med liten pinup-verdi. For et par år siden lagde Anna Netrebko en flott video med “Song to the Moon” fra “Rusalka”, der hun er iført en ganske sexy badedrakt og månemannen er en skikkelig flott hunk!  Denne uken spiller du i “Il Trittico” sammen med bl.a. Håkon Kornstad og Patrick Egersborg, to andre av våre norske “up & coming” operatalenter som imponerer meg hver gang. Er dere alle representanter for en ny generasjon innen operaen – unge, vakre og talentfulle. Er opersangere de nye MTV-idolene?

– Den Netrebko-videoen er helt super! Og ideen å lage den er en veldig god reklame for opera. Når er selvfølgelig stemmen det viktigste, men det skader ikke å se bra ut heller. Jeg bruker mye tid og penger på kjoler til opptredener, men det er arbeidsantrekk for meg. Og i dag blir man fotografert og filmet i alle sammenhenger, folk har mobilen med seg bestandig. Men jo – jeg legger vekt på hvordan jeg ser ut, og så passer jeg på å få nok søvn og hvilepauser. Ellers er det behagelig å bo på landet, omgitt av dyr og natur.

Ja, du har valgt å bosette deg på Eina sammen med din Hans, og dere driver bl.a. med grise-oppdrett – en noe uvanlig kombinasjon kanskje?

– Kanskje det, men det er ikke helt kultur-krasj altså! Hans er også kjempeglad i opera, og har sett flere store oppsetninger enn hva jeg har. Akkurat nå holder vi på å innrede øvings-lokale til meg i annen etasje i grisehuset – gleder meg til det blir ferdig. Ellers øver jeg jo litt hjemme i stua, med katten vår som publikum. Han stikker ut når jeg tar de høyeste tonene – så jeg vet at jeg har gjort det riktig når pus fyker på dør (latter)!

Til tross for at du startet sent, hva gjør operasanger Gunda-Marie Bruce om 20 år?

– Jeg håper jeg kan få fortsette å synge og synge, lenge…..! Selv om det er en tøff bransje – du kan ikke sende inn en søknad på ny jobb innen dette feltet. Men om stemmen holder, de gode tilbakemeldingene fortsetter å komme og at publikum fortsatt vil høre på meg, så holder jeg forhåpentligvis på med noe av det samme om 20 år!

"Lady in Red" - Gunda legger vekt på både fremførelse og utseende på scenen (Foto: Fra Gunda's private samling)

“Lady in Red” – Gunda legger vekt på både fremførelse og utseende på scenen
(Foto: Fra Gunda’s private samling)

Uken etter at jeg intervjuet Gunda, hadde jeg gleden av å se henne opptre 2 ganger. Først som Lauretta i “Il Trittico” og deretter som konsert-artist i den fullsatte Maria-kirken på Hadeland. Lidal North International Opera Workshop gjorde stor suksess i fjor med sin oppsetning av “Dialogue des Carmelites”, der Gunda hadde rollen som Constance. I år var de enda mer ambisiøse, satte opp hele “Il Trittico” (som består av de 3 uavhengige operaene “Il Tabarro”, “Suor Angelica” og “Gianni Schicchi”).

Årets program fra Lidal North International Opera Workshop

Årets program fra Lidal North International Opera Workshop

Dette ble en fantastisk flott oppsetning, og med mange talenter som gjorde ypperlige prestasjoner. Om noen skal fremheves, så er det på sin plass å gi ekstra honnør til gutta – både Håkon Kornstad og Cooper Nolan i “Il Tabarro” og Patrick Egersborg i “Gianni Schicchi” viser alle sammen at de har en lysende fremtid innen opera foran seg! Gunda gjør rollen som Lauretta i “Gianni Schicci”, den mest sentrale kvinnelige figuren i denne operaen.

Gunda er utstyrt med både flott stemme og skuespillertalent, så hun får vist alt hva hun er god for! I tillegg er hun jo så “heldig” at nettopp Lauretta er den som synger en av de meste populære opera-ariene noensinne, “O mio babbino caro”. At årets workshop har benyttet kjente operanavn som Mark Schnaibel, Patricia “Trish” Mc Caffrey, Toril Carlsen og Eli Kristin Hanssveen som instruktører, sier jo noe om kvaliteten. De har tydeligvis vært gode pedagoger alle sammen ut fra det resultatet utøverne på scenen kunne fremvise!

Tre dager etter at hun spilte Lauretta, hadde jeg gleden av å oppleve Gunda som “bare Gunda”, og denne gang som konsertartist i Maria-kirken på Gran, Hadeland. Oppslutningen var upåklagelig – kirken var så fullsatt at det var noen som måtte bli igjen utenfor grunnet plassmangel! Gunda er en artist som har en veldig god kjemi med publikum, og en sjeldent god formidlingsevne. Hun hadde med seg Ann Toril Lindstad (kantor i Gran menighet) på klaver og orgel, og de to damene leverte nær innpå halvannen time med glimrende musikalsk underholdning, bundet sammen med små anekdoter om materialet de fremfører.

Gunda startet konserten med å komme gjennom kirkens hoveddør, mens hun sang en kulokk (Ågot’s Fjeldsang) fra Thrane’s “Ett Fjelleventyr”, og inpirasjonen til akkurat det låtvalget kom fra uttalige kjørerturer gjennom Hadelands-bygdene på vei til og fra operaen i Oslo! Av annet norsk på den musikalske menyen, sto både Erik Bye’s “Hildringstimen” og Edvard Grieg. Gunda var også innom Kurt Weil, i et utdrag fra “Street Scene”.

Etter en kort pause gikk reportoaret over til opera, og Gunda fremførte perler fra Puccini, Delibes, Vivaldi, Bellini og Strauss.  Det er kanskje ikke ofte at det kommer krav om ekstranummer i en kirke, men det skjedde denne søndagen og Gunda bød til slutt på et utdrag fra “La Boheme” og flørtet seg gjennom hele den mannlige delen av publikum mens hun gikk syngende rundt i kirkerommet. Til slutt fikk damene stående og langvarig applaus –  helt velfortjent!

For meg personlig oppsummerte denne konsertene alle de egenskapene jeg setter pris på hos Gunda: stemmen, utstrålingen, hennes evne til å synge et variert utvalg av klassisk, opera og sang – og ikke minst at hun hele tiden gir inntrykk av at hun selv har det utrolig hyggelig mens hun jobber! Hennes egen glede smitter over på publikum, og jeg vil tro at alle som var på denne konserten kunne gå hjem med følelsen av at de hadde vært med på noe stort! Hun ble da også omringet av tilhørere utenfor kirken etter konsertens slutt, og det var bare positive tilbakemeldinger å høre.

Dette innlegget er selvfølgelig farget av min egen fascinasjon over Gunda-Marie Bruce som kunstner – så kanskje er jeg noe inhabil…? Jeg håper alikevel at akkurat DU gir deg selv sjansen til å oppleve henne på scenen. Enten du er innbitt operaelsker, eller bare liker god musikk – Gunda er verdt enhver billettpris!

Så min oppfordring til dere alle blir: få med dere en Gundaistisk opplevelse mens dere kan – det er ikke usannsynlig at “La Bruce” snart er å finne på scener helt andre steder i verden!

Coming in July – my interview with Gunda-Marie Bruce

1 Comment

A lot of my favorite opera singers by now have most of their careers behind them, if active at all these days, and some may have passed away as well…

However, I do have one favorite who is very much alive, and whose career is on the way up. After seeing her live several times, a mutual friend finally introduced us after a concert, and so I’ve gotten to know the lady herself. During her engagement at the Oslo Opera this summer, when she will be one of the headliners in “Il Trittico” – Gunda-Marie Bruce has agreed to let me interview her.

A beautfiful photo of Gunda that captures her sparkling personality (Foto: Anneli Lindfors)

A beautfiful photo of Gunda that captures her sparkling personality
(Photo: Anneli Lindfors)

Scandinavia so far has given the world a lot of great opera singers through the ages; Norways Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg, Solveig Kringlebotten – Swedens Hjördis Schymberg, Birgit Nilsson, Elisabeth Söderström, Marlena Ernman to name just a few…. And Gunda is on the verge of joining the ranks of those legendary ladies.

While her talent is obvious to anyone who has ever heard this wonderful lyric soprano on stage, Gunda also has the personality that transmits that opera is actually fun! As she is still not a fully developed opera singer, she can do different things, and so she has appeared on stage doing Musicals and she is also much used as a Church singer – doing oratorios and even some of the more classical Christmas songs.

Only a few years back, this was considered stepping outside your metier – an opera singer was supposed to sing opera only, and never anything but! One of the legendary sopranos at the Metropolitan once stated very indignantly “I would never, ever sing a “pop song” ever! Not if they guaranteed it would mean platinum the moment I opened my mouth!” Well, times change…

She never did "Beauty & the Beast", but posing with a cute piglet made a wonderful photo! (Foto: from Gunda's private collection)

She never did “Beauty & the Beast”, but posing with a cute piglet made a wonderful photo!
(Photo: from Gunda’s private collection)

By doing a lot of different material, Gunda has maintained her position as an opera singer, but also showing the world that opera is for everybody, and not just the selected few, and her attitude has given a lot of people access to the wonderful world of opera!

During my interview with Gunda, I will talk to her about her background, what made her want to be an opera singer, her influences and teachers – all in all, giving you all a complete picture of Norway’s hottest opera star on the rise.

The summer of 2012 saw Gunda starring in "Dialouges des Carmelites" With none other that our great Toril Carlsen

The summer of 2012 saw Gunda starring in “Dialouges des Carmelites” with none other that our great Toril Carlsen

I suspect that Gunda has a lot of other aspects to her personality as well, and I am very much looking forward to our interview, and to share her story with all of you.

Having sometimes done a little untraditional things on stage, Gunda has done the same in her private life. Rather than living in Oslo, being surrounded by colleagues and artists, Gunda lives on a farm in the country with her husband who is a farmer and also raises pigs.

Life on a farm has never looked or sounded better! (Photo: From Gunda's private collection)

Life on a farm has never looked or sounded better!
(Photo: From Gunda’s private Collection)

Our appointment is scheduled for mid-July, so sometimes after that the interview will  appear on this site, in Norwegian (but if demanded, it will be translated into English as well….)

So do check back in July, and get to know Gunda-Marie Bruce a little bit better!

Our "rising star" meets up with one of the greatest: an informal chat with Kiri Te Kanawa (Photo: from Gunda's private collection)

Our “rising star” meets up with one of the greatest: an informal chat with Kiri Te Kanawa
(Photo: from Gunda’s private collection)

Hadeland Kultursal byr på musikalsk fyrverkeri!

1 Comment

Det er all grunn til å gratulere Gran Kommune med en flott ny kultursal! Og det er enda større grunn til å gratulere alle involverte i denne ukens forestilling, “Hadeland Janitsjar presenterer: Norsk Musikal 2013“! Det ble satt ny rekord ved salg av billetter til premieren, og det settes opp en ekstra forestilling søndag 27.1. for å dekke etterspørselen. Med god grunn – dette er en fantastisk forestilling med høyt nivå på samtlige medvirkende kunstnere!

Vel verdt å få med seg!(foto: Hadeland.net)

Vel verdt å få med seg!
(foto: Hadeland.net)

Prosjektgruppa har satt sammen en forestilling bestående av utdrag fra seks norske musikaler: “Trost i taklampa”, “Sofies Verden”, “Frendelaus”, “Ungen”, “Bør Børson Jr.” og “Which Witch”. Hadeland Janitsjar, under eminent ledelse av Espen Aslaksen, gjør en glimrende innsats og det samme kan sies om samtlige av solistene – som alle har en lokal tilknytning til Hadelandsdistriktet, med unntak av Paul Ottar Haga. Regissør Arnulf Haga har all grunn til å være stolt av resultatet, og han er en heldig mann som har hatt muligheten til å boltre seg med så mange talentfulle utøvere!

Samspillet mellom de ulike utøverene flyter godt, og de byr på både flott sang, komisk talent og sjarm og utstråling i fleng. Forestillingen presterer også å skape en umerkelig overgang fra den ene musikalske settingen til den neste, uten pinlige pauser og det gjøres helt uten sceneskifte og noen form for kulisser. Godt gjort, tatt i betraktning at i løpet av de to timene forestillingen pågår, blir vi tatt med fra fabrikkjentene ved Akerselva i Egil Monn-Iversen/Harald Tusberg’s “Ungen”, via nyere norske musikaler som Gisle Kverndokk’s “Sofies Verden” og “Frendeløs” til landsbygda fremstilt i Prøysen’s “Trost i taklampa” (den eldste av musikalene her…). Avbrutt av en intens hekseprosess i Dollie de Luxe’ egen musikcal “Which Witch” underveis, avsluttes forestillingen med utdrag fra “Bør Børson Jr.”

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Den meste etablerte av de medvirkende er Paul Ottar Haga, kjent fra en lang rekke teater- og filmroller, og som for Hadelendingene er kjent fra bl.a. “Bronsebukkene”. Men selv om de andre medvirkende ikke er like kjente, så er dette langt fra noen amatørforestilling og Paul Ottar så ut til å trives på scenen gjennom hele forestillingen – der hans høydepunkt utvilsomt er en akkurat passe slesk og amorøs Bør Børson.

Jeg storkoste meg under gårsdagens forestilling, ikke minst fordi at musikk, sang og dans var på et meget høyt nivå – og at de små feilene som avisen Hadeland omtaler i dagens utgave (basert på onsdagens generalprøve) var borte vekk i går. Et par av de medvirkende skal alikevel få personlig ros – for det er det all grunn til å gi dem!

Kristoffer Grua Pedersen - med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

Kristoffer Grua Pedersen – med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

 Kristoffer Grua Pedersen er et av de nye talentene som er med på å løfte forestillingen. Jeg har tidligere hatt gleden av å se ham live – da i samspill med med-studenter fra Solbakken Folkehøgskole. Han utmerket seg allerede den gangen, selv uten mulighet for noen stor soloprestasjon. Det gleder meg derfor å se at han har utviklet sitt daværende (store) potensiale til det han kunne skilte med i går – ikke minst i utdraget fra “Frendelaus”. Han har evnen til å balansere mimikk, bevegelse og kroppspråk og kombinert med flott sangstemme har han derfor alle muligheter for å lykkes videre fremover!

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge L. Throndsen har i likhet med Haga deltatt i “Bronsebukkene”. Han er for meg et helt nytt bekjentskap, men det blir nok ikke siste gangen jeg kan glede meg over ham! I tillegg til god stemme, så besitter han et stort komisk talent. Under gårsdagens forestilling var det han som frembrakte de største lattersalvene, både som Teodor (den rareste av “Snekkersvekara” til Prøysen) og som en skakk og sjanglende Harry i “Harrys Basseralle” fra “Frendelaus”. Begge disse figurene kan lett overspilles og dermed bli parodiske, men akkurat den fella går ikke Lars Helge i – han er “spot on” i begge rollene!

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling - foto: Hadeland.net)

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling – foto: Hadeland.net)

Sekvensen fra “Which Witch” var gårsdagens mest imponerende – og her fikk Tore Velsand Skogstad (omtalt som “lokal veteran” i programmet) vist hva han er god for (og det er ikke lite!!) i gnistrende samspill med Gunda Marie Bruce. For meg var dette første gangen jeg hørte Skogstad – og jeg hører gjerne mer! Duetten “Du er mitt liv” der Skogstad og Bruce utfyller hverandre perfekt gjorde at mitt forventningsnivå steg betraktelig. Og de skuffer ikke i neste nummer – “Bøddelsangen” – tvert om! Dette nummeret alene var for meg verdt hele billettprisen i går, da de sammen skapte en magisk øyeblikk som jeg sjelden har sett maken til.

Skogstad viser at han er en vokalkunstner av første klasse – med en stemmeprakt og innlevelse som langt overgikk hva jeg hadde trodd jeg kunne få servert. Det er bare å håpe at Tore Velsand Skogstad blir kjent langt utover Hadeland’s grennser – for det fortjener både han og alle potensielle tilhørere!

Gunda Marie Bruce - hun er norsk opera's fremtid! (Foto: MySpace.com)

Gunda Marie Bruce – hun er norsk opera’s fremtid! (Foto: MySpace.com)

Så er det Gunda da…. Mens Skogstad synger for livet bak henne (i “Bøddelsangen”) spiller hun rollen som den vettskremte Maria Vittoria som skal brennes på bålet. Dette nummeret krever ikke noe annet av henne enn at hun skal stirre forstenet ut i det fjerne, noe som også lett kunne blitt en parodi…. Dette unngår Gunda ved å bruke et akkurat passe tilmålt minimum av mimikk, på en måte jeg ikke har sett siden de store stumfilmstjernene utøvet den samme kunsten! Med et bitte lite, nesten umerkelig rykk i et øye, en halv milimeters forflytning av munnviken, måten fingrene holdes på… Dette er STOR dramatikk utført på en nesten umerkelig måte. Dette var kanskje ikke synlig for de bakerst i salen- men for oss på første rad var det synlig og vi kunne formelig kjenne hvordan Gunda (i rollen) vibrerte av indre skrekk over sin kommende skjebne.

Gunda Marie Bruce er en av våre nye operasangere – fremdeles ikke utlært, men med et stort talent som hele tiden utvikles. Med bakgrunn fra Opearhögskolan i Stockholm, Barrat Due og Norges Musikkhøgskole har hun den formelle kompetansen godt i boks. Og hun har hatt gode lærere – både teknisk og vokalt er hun et funn! Jeg har hatt gleden av å se og høre henne live ved flere anledninger, og hun skuffet ikke i går heller! “Which Witch” er kanskje lite krevende for en sanger av Gunda’s kaliber, men hun ga alt i dette segmentet og så i tillegg ut til å trives som korist i alle de øvrige innslagene.

Det var noen i pausen som bemerket at “hun kan bli den nye Sarah Brightman”. Det håper jeg for all del ikke at hun har tenkt å bli. Sarah Brightman er en unik artist med sin kombinasjon av ulike musikalske elementer og muligheten til å synge både med sopranstemme og “popstemme”. At hun derfor på plate har taklet alt fra måne-arien fra “Rusalka” til elektro-disco (“I lost my heart to a Starship Trooper”) gjør henne til en spennende sanger – men hun har aldri sunget en ren operarolle eller noensinne opptrådt uten mikrofon.

Gunda Marie Bruce sang rollen som Constance i “Dialogues des Carmelites” i sommer, der hun ved siden av veteran Toril Carlsen var den som løftet hele forestillingen (en rolle Brightman aldri kunne ha sunget!) Dette til tross for at Hilde Bruce, Gunda’s mor – betrodde meg at Gunda egentlig ikke liker å synge fransk… For å snu det hele rundt; jeg har derimot hørt Gunda i duett med Kjetil Støa fremføre Brightman’s “Time to say goodbye/Con te partio” i konsert med et annet orkester tidligere – det var absolutt vakkert!!

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa - fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa – fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Kanskje er det mer nærliggende å trekke paralleller til Sverige og Elisabeth Söderström – en sopran som (i likhet med Gunda) var kjent for varm stemmeklang, vokal presisjon og det at hun aldri, noengang hørtes skarp og anstrengt ut selv i de høyeste tonene. At Gunda nå er på vei til Bergen for å spille i Janacek’s “The Cunning little Vixen” er i så måte interessant – Söderström var kanskje den fremste tolkeren av Janacek’s operaheltinner! Gunda skal riktignok ha en av de mindre rollene (som hun selv sa etter gårsdagens forestilling: “Jeg skal jo bare spille en høne”, uten noen form for tilgjort beskjedenhet), men jeg er ikke i tvil om at hun vil sette sitt preg på den rollen også!

Gunda skal også ha ros for at hun er med på å folkeliggjøre opera. Ved å kombinere musikal og opera når hun ut til et bredere publikum og sørger helt egenhendig for å bryte ned noe av myten om at opera er vanskelig å skjønne, det er “bare skrik og hyl” og en sær kunstform som kun noen få setter pris på. Men at hennes fremtid ligger innen operafaget er det ingen tvil om – det beviste hun også i går i solopartiene sine. Samtidig er hun god på ensemble-spill og stakk seg ikke ut på noen måte i de andre numrene der hun medvirket i bakgrunnen.

Alt i alt var gårsdagens forestilling en skikkelig musikalsk fyrverkeri, og det er bare å håpe at de resterende forestillingene også er utsolgt. Dette er vel verdt å få med seg!

%d bloggers like this: