Coming in July – my interview with Gunda-Marie Bruce

1 Comment

A lot of my favorite opera singers by now have most of their careers behind them, if active at all these days, and some may have passed away as well…

However, I do have one favorite who is very much alive, and whose career is on the way up. After seeing her live several times, a mutual friend finally introduced us after a concert, and so I’ve gotten to know the lady herself. During her engagement at the Oslo Opera this summer, when she will be one of the headliners in “Il Trittico” – Gunda-Marie Bruce has agreed to let me interview her.

A beautfiful photo of Gunda that captures her sparkling personality (Foto: Anneli Lindfors)

A beautfiful photo of Gunda that captures her sparkling personality
(Photo: Anneli Lindfors)

Scandinavia so far has given the world a lot of great opera singers through the ages; Norways Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Aase Nordmo Løvberg, Solveig Kringlebotten – Swedens Hjördis Schymberg, Birgit Nilsson, Elisabeth Söderström, Marlena Ernman to name just a few…. And Gunda is on the verge of joining the ranks of those legendary ladies.

While her talent is obvious to anyone who has ever heard this wonderful lyric soprano on stage, Gunda also has the personality that transmits that opera is actually fun! As she is still not a fully developed opera singer, she can do different things, and so she has appeared on stage doing Musicals and she is also much used as a Church singer – doing oratorios and even some of the more classical Christmas songs.

Only a few years back, this was considered stepping outside your metier – an opera singer was supposed to sing opera only, and never anything but! One of the legendary sopranos at the Metropolitan once stated very indignantly “I would never, ever sing a “pop song” ever! Not if they guaranteed it would mean platinum the moment I opened my mouth!” Well, times change…

She never did "Beauty & the Beast", but posing with a cute piglet made a wonderful photo! (Foto: from Gunda's private collection)

She never did “Beauty & the Beast”, but posing with a cute piglet made a wonderful photo!
(Photo: from Gunda’s private collection)

By doing a lot of different material, Gunda has maintained her position as an opera singer, but also showing the world that opera is for everybody, and not just the selected few, and her attitude has given a lot of people access to the wonderful world of opera!

During my interview with Gunda, I will talk to her about her background, what made her want to be an opera singer, her influences and teachers – all in all, giving you all a complete picture of Norway’s hottest opera star on the rise.

The summer of 2012 saw Gunda starring in "Dialouges des Carmelites" With none other that our great Toril Carlsen

The summer of 2012 saw Gunda starring in “Dialouges des Carmelites” with none other that our great Toril Carlsen

I suspect that Gunda has a lot of other aspects to her personality as well, and I am very much looking forward to our interview, and to share her story with all of you.

Having sometimes done a little untraditional things on stage, Gunda has done the same in her private life. Rather than living in Oslo, being surrounded by colleagues and artists, Gunda lives on a farm in the country with her husband who is a farmer and also raises pigs.

Life on a farm has never looked or sounded better! (Photo: From Gunda's private collection)

Life on a farm has never looked or sounded better!
(Photo: From Gunda’s private Collection)

Our appointment is scheduled for mid-July, so sometimes after that the interview will  appear on this site, in Norwegian (but if demanded, it will be translated into English as well….)

So do check back in July, and get to know Gunda-Marie Bruce a little bit better!

Our "rising star" meets up with one of the greatest: an informal chat with Kiri Te Kanawa (Photo: from Gunda's private collection)

Our “rising star” meets up with one of the greatest: an informal chat with Kiri Te Kanawa
(Photo: from Gunda’s private collection)

Hadeland Kultursal byr på musikalsk fyrverkeri!

1 Comment

Det er all grunn til å gratulere Gran Kommune med en flott ny kultursal! Og det er enda større grunn til å gratulere alle involverte i denne ukens forestilling, “Hadeland Janitsjar presenterer: Norsk Musikal 2013“! Det ble satt ny rekord ved salg av billetter til premieren, og det settes opp en ekstra forestilling søndag 27.1. for å dekke etterspørselen. Med god grunn – dette er en fantastisk forestilling med høyt nivå på samtlige medvirkende kunstnere!

Vel verdt å få med seg!(foto: Hadeland.net)

Vel verdt å få med seg!
(foto: Hadeland.net)

Prosjektgruppa har satt sammen en forestilling bestående av utdrag fra seks norske musikaler: “Trost i taklampa”, “Sofies Verden”, “Frendelaus”, “Ungen”, “Bør Børson Jr.” og “Which Witch”. Hadeland Janitsjar, under eminent ledelse av Espen Aslaksen, gjør en glimrende innsats og det samme kan sies om samtlige av solistene – som alle har en lokal tilknytning til Hadelandsdistriktet, med unntak av Paul Ottar Haga. Regissør Arnulf Haga har all grunn til å være stolt av resultatet, og han er en heldig mann som har hatt muligheten til å boltre seg med så mange talentfulle utøvere!

Samspillet mellom de ulike utøverene flyter godt, og de byr på både flott sang, komisk talent og sjarm og utstråling i fleng. Forestillingen presterer også å skape en umerkelig overgang fra den ene musikalske settingen til den neste, uten pinlige pauser og det gjøres helt uten sceneskifte og noen form for kulisser. Godt gjort, tatt i betraktning at i løpet av de to timene forestillingen pågår, blir vi tatt med fra fabrikkjentene ved Akerselva i Egil Monn-Iversen/Harald Tusberg’s “Ungen”, via nyere norske musikaler som Gisle Kverndokk’s “Sofies Verden” og “Frendeløs” til landsbygda fremstilt i Prøysen’s “Trost i taklampa” (den eldste av musikalene her…). Avbrutt av en intens hekseprosess i Dollie de Luxe’ egen musikcal “Which Witch” underveis, avsluttes forestillingen med utdrag fra “Bør Børson Jr.”

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Paul Ottar Haga, en av flere gode grunn til å se denne forestillingen (foto: nearadio.no)

Den meste etablerte av de medvirkende er Paul Ottar Haga, kjent fra en lang rekke teater- og filmroller, og som for Hadelendingene er kjent fra bl.a. “Bronsebukkene”. Men selv om de andre medvirkende ikke er like kjente, så er dette langt fra noen amatørforestilling og Paul Ottar så ut til å trives på scenen gjennom hele forestillingen – der hans høydepunkt utvilsomt er en akkurat passe slesk og amorøs Bør Børson.

Jeg storkoste meg under gårsdagens forestilling, ikke minst fordi at musikk, sang og dans var på et meget høyt nivå – og at de små feilene som avisen Hadeland omtaler i dagens utgave (basert på onsdagens generalprøve) var borte vekk i går. Et par av de medvirkende skal alikevel få personlig ros – for det er det all grunn til å gi dem!

Kristoffer Grua Pedersen - med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

Kristoffer Grua Pedersen – med uante muligheter innen musikalsk teater (foto: Hadeland.net)

 Kristoffer Grua Pedersen er et av de nye talentene som er med på å løfte forestillingen. Jeg har tidligere hatt gleden av å se ham live – da i samspill med med-studenter fra Solbakken Folkehøgskole. Han utmerket seg allerede den gangen, selv uten mulighet for noen stor soloprestasjon. Det gleder meg derfor å se at han har utviklet sitt daværende (store) potensiale til det han kunne skilte med i går – ikke minst i utdraget fra “Frendelaus”. Han har evnen til å balansere mimikk, bevegelse og kroppspråk og kombinert med flott sangstemme har han derfor alle muligheter for å lykkes videre fremover!

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge Throndsen og Marthe Stenerud Skeie (foto: Hadeland.net)

Lars Helge L. Throndsen har i likhet med Haga deltatt i “Bronsebukkene”. Han er for meg et helt nytt bekjentskap, men det blir nok ikke siste gangen jeg kan glede meg over ham! I tillegg til god stemme, så besitter han et stort komisk talent. Under gårsdagens forestilling var det han som frembrakte de største lattersalvene, både som Teodor (den rareste av “Snekkersvekara” til Prøysen) og som en skakk og sjanglende Harry i “Harrys Basseralle” fra “Frendelaus”. Begge disse figurene kan lett overspilles og dermed bli parodiske, men akkurat den fella går ikke Lars Helge i – han er “spot on” i begge rollene!

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling - foto: Hadeland.net)

Det er bare å bøye seg i støvet for Tore Velsand Skogstad! (Bildet er fra en annen forestilling – foto: Hadeland.net)

Sekvensen fra “Which Witch” var gårsdagens mest imponerende – og her fikk Tore Velsand Skogstad (omtalt som “lokal veteran” i programmet) vist hva han er god for (og det er ikke lite!!) i gnistrende samspill med Gunda Marie Bruce. For meg var dette første gangen jeg hørte Skogstad – og jeg hører gjerne mer! Duetten “Du er mitt liv” der Skogstad og Bruce utfyller hverandre perfekt gjorde at mitt forventningsnivå steg betraktelig. Og de skuffer ikke i neste nummer – “Bøddelsangen” – tvert om! Dette nummeret alene var for meg verdt hele billettprisen i går, da de sammen skapte en magisk øyeblikk som jeg sjelden har sett maken til.

Skogstad viser at han er en vokalkunstner av første klasse – med en stemmeprakt og innlevelse som langt overgikk hva jeg hadde trodd jeg kunne få servert. Det er bare å håpe at Tore Velsand Skogstad blir kjent langt utover Hadeland’s grennser – for det fortjener både han og alle potensielle tilhørere!

Gunda Marie Bruce - hun er norsk opera's fremtid! (Foto: MySpace.com)

Gunda Marie Bruce – hun er norsk opera’s fremtid! (Foto: MySpace.com)

Så er det Gunda da…. Mens Skogstad synger for livet bak henne (i “Bøddelsangen”) spiller hun rollen som den vettskremte Maria Vittoria som skal brennes på bålet. Dette nummeret krever ikke noe annet av henne enn at hun skal stirre forstenet ut i det fjerne, noe som også lett kunne blitt en parodi…. Dette unngår Gunda ved å bruke et akkurat passe tilmålt minimum av mimikk, på en måte jeg ikke har sett siden de store stumfilmstjernene utøvet den samme kunsten! Med et bitte lite, nesten umerkelig rykk i et øye, en halv milimeters forflytning av munnviken, måten fingrene holdes på… Dette er STOR dramatikk utført på en nesten umerkelig måte. Dette var kanskje ikke synlig for de bakerst i salen- men for oss på første rad var det synlig og vi kunne formelig kjenne hvordan Gunda (i rollen) vibrerte av indre skrekk over sin kommende skjebne.

Gunda Marie Bruce er en av våre nye operasangere – fremdeles ikke utlært, men med et stort talent som hele tiden utvikles. Med bakgrunn fra Opearhögskolan i Stockholm, Barrat Due og Norges Musikkhøgskole har hun den formelle kompetansen godt i boks. Og hun har hatt gode lærere – både teknisk og vokalt er hun et funn! Jeg har hatt gleden av å se og høre henne live ved flere anledninger, og hun skuffet ikke i går heller! “Which Witch” er kanskje lite krevende for en sanger av Gunda’s kaliber, men hun ga alt i dette segmentet og så i tillegg ut til å trives som korist i alle de øvrige innslagene.

Det var noen i pausen som bemerket at “hun kan bli den nye Sarah Brightman”. Det håper jeg for all del ikke at hun har tenkt å bli. Sarah Brightman er en unik artist med sin kombinasjon av ulike musikalske elementer og muligheten til å synge både med sopranstemme og “popstemme”. At hun derfor på plate har taklet alt fra måne-arien fra “Rusalka” til elektro-disco (“I lost my heart to a Starship Trooper”) gjør henne til en spennende sanger – men hun har aldri sunget en ren operarolle eller noensinne opptrådt uten mikrofon.

Gunda Marie Bruce sang rollen som Constance i “Dialogues des Carmelites” i sommer, der hun ved siden av veteran Toril Carlsen var den som løftet hele forestillingen (en rolle Brightman aldri kunne ha sunget!) Dette til tross for at Hilde Bruce, Gunda’s mor – betrodde meg at Gunda egentlig ikke liker å synge fransk… For å snu det hele rundt; jeg har derimot hørt Gunda i duett med Kjetil Støa fremføre Brightman’s “Time to say goodbye/Con te partio” i konsert med et annet orkester tidligere – det var absolutt vakkert!!

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa - fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Gunda Marie Bruce & Kjetil Støa – fra en konsert i juni 2012 (foto: Stian M. Eriksen)

Kanskje er det mer nærliggende å trekke paralleller til Sverige og Elisabeth Söderström – en sopran som (i likhet med Gunda) var kjent for varm stemmeklang, vokal presisjon og det at hun aldri, noengang hørtes skarp og anstrengt ut selv i de høyeste tonene. At Gunda nå er på vei til Bergen for å spille i Janacek’s “The Cunning little Vixen” er i så måte interessant – Söderström var kanskje den fremste tolkeren av Janacek’s operaheltinner! Gunda skal riktignok ha en av de mindre rollene (som hun selv sa etter gårsdagens forestilling: “Jeg skal jo bare spille en høne”, uten noen form for tilgjort beskjedenhet), men jeg er ikke i tvil om at hun vil sette sitt preg på den rollen også!

Gunda skal også ha ros for at hun er med på å folkeliggjøre opera. Ved å kombinere musikal og opera når hun ut til et bredere publikum og sørger helt egenhendig for å bryte ned noe av myten om at opera er vanskelig å skjønne, det er “bare skrik og hyl” og en sær kunstform som kun noen få setter pris på. Men at hennes fremtid ligger innen operafaget er det ingen tvil om – det beviste hun også i går i solopartiene sine. Samtidig er hun god på ensemble-spill og stakk seg ikke ut på noen måte i de andre numrene der hun medvirket i bakgrunnen.

Alt i alt var gårsdagens forestilling en skikkelig musikalsk fyrverkeri, og det er bare å håpe at de resterende forestillingene også er utsolgt. Dette er vel verdt å få med seg!

%d bloggers like this: