Salerud Amfi – 15 år etter

Leave a comment

Litt lokal-historie fra “nær fortid”; Jeg var ute med kamera i dag og filmet Salerud Amfi.

På 90-tallet var dette et av stedene i Indre Østfold hvor det var fest og dans, men i likhet med Valdis i Mysen, og Spider i Askim – så er det ingen som danser her lenger….

Filmen er å betrakte som et utkast. Jeg skulle veldig gjerne ha bilder, historier og innspill fra dere som har vært der, danset der, kanskje jobbet der…

Ta kontakt på e-post: stian.m.eriksen (a) gmail.com

Her er et kvarters vandring, i det som engang var en livlig møteplass. Akkompagnert av gamle hits fra den gangen vi danset på Salerud Amfi!

 

Facebook ville ikke la meg laste opp klippet fordi musikk-rettighetene var “uncertain”, men for ordens skyld så er musikken i filmen som følger:

Eddie Money/”I Wanna Go Back”, Lita Ford/”Shot of Poison”, REO Speedwagon/”Keep on loving you”, Elkie Brooks/”Gasoline Alley” og “Goin´ Back” (See original artist recordings for further details)

 

Tvi, tvi – Trine Rein!

Leave a comment

I morgen går finalen i Stjernekamp 2015 av stabelen – og de to finalekandidatene er Trine Rein og Maria Haukaas Mittet. To av Norges flotteste stemmer skal altså konkurrere mot hverandre, men kun en går av med seieren. For meg blir det ett fett hvem som vinner – de er utrolig dyktige begge to!

Trine Rein er alikevel den som ligger mitt hjerte nærmest; etter at Trine bosatte seg i Skiptvet er hun plutselig blitt Indre Østfolding, og dermed kommer det jo litt lokalpatriotisme inn i bildet også – hun synger jo liksom på vegne av hele Indre Østfold i finalen! Det er dessuten en liten, personlig episode rundt Trine Rein og meg, men det kommer jeg til litt lenger ned på siden…

Trine er en artist som har interessert meg stort helt siden debuten. Første gang jeg hørte Trine synge, hørte jeg noe helt spesielt. Her snakker vi om en norsk artist som fra første tone hun sang hørtes ut som en internasjonal stjerne av stort format – og det har også vist seg å være riktig. Etter 12 runder i Stjernekamp har Trine bekreftet nok en gang at hun har en helt enorm stemmeprakt. Samtidig har hun også klart samtlige utfordringer de ulike sjangerne har gitt henne; hun tok opera-utfordringen rett på hæl’en og var den eneste virkelige sopranen den kvelden. Heavy metal skled hun gjennom som om hun ikke hadde gjort noe annet i hele sitt liv, og forrige uke var det Electronic Dance Music hun imponerte i – med en vanvittig krevende låt med en utall av oktavendringer underveis….

 

Trine Rein - stor stjerne i finalen i Stjernekamp 2015

Trine Rein – stor stjerne i finalen i Stjernekamp 2015

 

Trine Rein så dagens lys i San Francisco, California 7. november 1970, og flyttet til Nesodden i Norge da hun var drøyt ett år gammel. I følge diverse kilder på nettet så har Trine vært opptatt av sang hele sitt liv, og allerede 6 år gammel bestemte hun seg for at hun skulle bli artist. Midt i tenårene dannet hun duoen Sounds of Silence sammen med Asgeir Knutsen, og de stakk av med annenplassen i Ungdommens Kulturmønstring det året de deltok. Etter å ha gjort seg ferdig med high school i USA, kom Trine tilbake til Norge og fikk seg jobb som studio-sanger – noe som førte til at hun medvirket i en lang rekke reklame-jingles og andre typer reklameinnslag. Ved siden av jobbet hun som sanger i cover-bandet Saturn – noe som Trine anser som en veldig viktig del av sin karriere som sanger (og som vel også langt på vei forklarer hvorfor hun kan synge absolutt alle typer musikk like bra).

Platedebut ble det i 1991 da hip-hop bandet W.I.P. (World In Peace) hyret Trine til å kore på en av sine låter, men likte stemmen hennes så godt at hun endte opp som hovedvokalisten på albumet “The Songs We Write“. I en alder av 20 år hadde Trine allerede masse erfaring, og hun fremstår på dette albumet som den norske motparten til f.eks. CC Music Factory (som hyret Martha Wash til å gjøre lignende vokalistjobb) og Marky Mark & The Funky Bunch (som kunne smykke seg med Loleatta Holloway som samarbeidspartner). Selve albumet er så tidstypisk 1991 at du ikke kan ta feil av når dette er spilt inn – her har du funky rap med soulfulle “diva-innslag” på løpende bånd. Trine imponerer stort på tittellåta og også på “Dream” – som er en hip-hopete oppdatering av Everly Brothers gamle slager, “All I Have To Do Is Dream”. Stilmessig er den ikke fjernt fra hva svenskenes Carola gjorde med Billy Joel’s klassiker “Just The Way You Are” samme året….

Norsk hip-hop anno 1991. Den snasne dama med hatt i midten, er Trine Rein som platedebuterer her...

Norsk hip-hop anno 1991. Den snasne dama med hatt i midten, er Trine Rein som platedebuterer her…

 

I november 1993 kom det første solo albumet, “Finders Keepers” ut… 600.000 mennesker i Norge og Japan found it and kept it og hele landet nynnet, sang, svermet og saktedanset til “Just Missed The Train”. Som oppfølger valgte Trine en soul klassiker fra 1960-tallet, Lorraine Ellison’ s “Stay With Me, Baby”. Etter at en lang rekke artister har slitt seg ut på den (bl.a. Rex Smith, Kiki Dee og Bette Midler), så skulle altså versjonen som ligger tettest opp til originalens intensitet og innlevelse komme fra norske og (den gang) nesten ukjente Trine Rein. Det skapte såpass oppstyr rundt sangen at det var jo ikke til å unngå at Trine fikk synge akkurat den under OL-sending fra Lillehammer i 1994 – da hele verden så Norge på TV døgnet rundt…

Å si noe særlig mer inngående om de øvrige albumene Trine har utgitt, er vel unødvendig: de finnes allerede i så mange hundretusen norske hjem at “alle” har dem, og alle har sine favorittlåter…. “Beneath My Skin” kom ut 1996 (og inneholder “Torn”), “To Find The Truth” ble gitt ut 1998 (og inneholder “World Without You”). Vi måtte vente helt til 2004, da kom “The Very Best of Trine Rein” (med to nye låter: “Cry Baby” og “With Or Without You”).

Trine deltok i Melodi Grand Prix i 2006 (og sang “Here For The Show”) og i 2007 (da hun sang “Maybe”). Noe nytt studioalbum kom ikke før i 2010, og het “Seeds Of Joy” etterfulgt av “Julegaven” året etter. I 2013 kom albumet “20 år midt i musikken – Hitter og favoritter Live” – og den holder hva den lover. På dette albumet finner du også Trines forrykende versjon av “Ten Thousand Lovers (In One)” og en tolkning av “I Will Always Love You” som ville gjort Whitney Houston grønn av misunnelse og Dolly Parton rød av glede – godt jobba!

Hvorvidt hun vinner i morgen eller må innta andreplassen – det er usikkert inntil siste stemme er talt opp. Det som derimot er sikkert, er at Trine har fått vist frem absolutt alle sider og nyanser av sin fantastiske stemme – og at hun til tross for sparsomt antall utgivelser og noen lengre inaktive perioder, fremdeles er Norges mest helstøpte artist, med en stemmeprakt og allsidighet som få andre innehar.

Helt til slutt – min “personlige episode” med Trine Rein: Like før jul 1993 var jeg verdens lykkeligste mann, med helt ny kjæreste og hele livet var vidunderlig. Vi satt på et stille, rolig utested rett før jul – og fordi vi ikke skulle feire jul sammen, ble det litt gavebytting denne kvelden… Det viste seg at vi begge hadde kjøpt gavene hos gullsmeden, og når man bytter gull – da kan det vel kalles forlovelse da vel… I bakgrunnen sang Trine i samme sekund “I found you, and finders are keepers…” – og hun fikk rett! I found him, I kept him and I still have him – 22 år etter! Takk Trine, for at din musikalske spådom slo til her i huset!

 

 

%d bloggers like this: